Stornaustene (Stornaustan) ved Steigberget, Holkestadsvika

Håløygene var et farende folk, og Steighøvdingen og hans undersåtter la ikke noe tilbake i henseende. Dette bekreftes av spor av tufter etter skipshaugene på Gjerdet og Laskestad, og utgravninger av båtgraver i Holkestadvika.

På den smale bremmen under Steigberget ligger tuftene etter fire langskipsnaust. To av naustene vises som kraftige søkk i bakken, mens de andre er rasert av veibygging og fjernet. De tuftene som er godt synlige er om lag 20 meter lange og 5 meter brede. Disse er også skadet under veibyggingen og kan ha vært noe lengre.

For å vinne takhøyde ble naustene gravd inn i bakken og naustene hadde felles langvegg som var bygd opp av stein og torv. Beregninger viser at et naust på 25-30 meter har kunnet romme 25 sesser, mens naust på 20-25 meter har kunnet romme 20 sesser, det vil si skip på størrelse med Osebergskipet.

Stornaust oppfattes som vanligvis som tegn på høvdingseter, og mange antyder at det er en nær sammenheng mellom stornaust og ringtun, i dette tilfellet Vollmoanlegget.
Tenker en seg at havet var 1 – 1, 5 meter høyere enn i dag, så ligger naustene perfekt plassert i forhold til havet, og datering for disse naustene er satt til vikingtid.