Vølkømmin' te bords folkens! To Kakebokser, en kaffekjele og noen kaffekopper er alt man trenger. Pluss litt hyssing og saks.
Av alle steder er dette bildet tatt inni et naust langs Sandvikveien på Finnsnes.
Bildet er tatt inn gjennom et knust vindu. Her var det mange år siden det sist hadde vært noen. Bildet så bra ut både i sort hvitt og farger men valgte S/V fordi det passet med "tiden" og motivet. Det må være ganske gammelt dette - så jeg synes det er rart at folk heller ikke selger naustet og får noen kroner for det istedenfor å la det forfalle. For ellers i naustet var det omtrent ingenting. Litt antikviteter og snurrepiperier, men thats it. Hva synes dere?
Eg følte ikke eg hadde noe bilde som viste sommerstemning eller hvor veldig fint vi har hatt det her i det siste.
Så tok eg dette bildet og for meg så er det det som sier hvor fantastisk nydelig det er her.
En smakebit på kveldens foto fra Lundkaia med Finnsnes trafikkterminal der hurtigbåten fra Tromsø og Harstad legger til kai.
På andre siden av havet ligger Senja. Til høyre i bildet er statuen av han Ottar og i forkant kan du se de pene blomstene Lenvik kommune har plassert ut i sommer.
Skikkelig stor krabbe i Sandvika på Finnsnes. Får du en slik på tåa kan det neppe gjøre noe godt.
Litt trist bilde, egentlig. Hovedgata i "byen" Finnsnes på en lørdags kveld. Ikkje en bil eller et menneske å se. Kun en ensom fotograf med et kamera og en kald Cola i innerlomma. Et par lodebila som suse førbi så det vibrere så i støtdemperan at det høres ut som dæm tar nedi asfalten. Ingen folk utenfor Ottos - byens eneste utested. Men dørvakta står klar i sin vante posisjon, for penger det skal i kassa.
I gatene ligger det søppel fra dagens handlerush, og tomflasker og klemte ølbokser fra kvelden i går. Sneiper og snus ligger hvorhen du snur deg. Når du går gjennom smuget mellom hotellene smyger eimen av søppel, spy og urin seg inn før du ser alle vannpyttene med gjørme og søppel som preger gata. Ikke en lyd kan høres, ikke et menneske som ler eller noen som har en samtale - kun stillheten brytes i det en desperat loder ruser motoren i det han nærmer seg rundkjøringa og du hører sylinderne be så høyt de kan om å få fred i samme øyeblikk som han klarer å få til litt skrenselyd i 2-3 sekunder for å imponere. Om det var fotografen eller dørvakta på Ottos han ville imponere vil være et mysterie.
