Wisløff hadde et nært samarbeid med professor Schubler ved den botaniske hagen i Kristiania. Schubler hadde flere forsøkshager i Nord Norge, og prestegården på Engeløya ble den største av disse hagene og vant renomme langt utover fylkesgrensene. En av de viktigste grunnene til dette var et godt jordsmonn og gode klimamessige vekstforhold. Wisløff og kona hadde god hjelp fra konfirmantene i årene som hagen ble anlagt på og på denne måten kunne kunnskapen om hagebruk spredt , og mange av plantenes avleggere ble spredt hjemme hos konfirmantenes familier.
Når hagen var på det frodigste vokste det 600 forskjellige arter av stauder, nyttevekster, busker, og trær. I den nyere tid har hagen forfalt og de fleste stauder og planter er vekk. Delvis på grunn av at hagearbeid ikke var prostens oppgave, delvis på grunn av mangel på kunnskap, samt delvis på grunn av at skyggene fra de store buskene skygget for solen.
I dag er det anlagt en ny staudehage med stauder som er samlet inn fra hele Steigen. Etter utallige dugnadstimer fremstår nå prestehagen som en fryd for øyet. Her fins blant annet Edelgran, Ask, Lønn, Eik, Hestekastanje, Blodbøk og Epletrær.
Museumshagen er i stadig forandring med hensyn til utvidelse av areal og planter. Hagen fremstår i et ”gammeldags” preg med runde bed og gangveger belagt med skjellsand.
Steigenliljen har fått sin egen plass i hagen. Det norske navnet på planten er Kaukasuslilje, men i Nord Norge går den under navnet Steigenlilje fordi den ble som mange andre planter, dyrket i prestegårdshagen til prosten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar