Festningen var under den annen verdenskrig en av Europas største kystfestninger som hadde tre kanoner med en løpsdiameter over 40 cm. Selve bygningsarbeidet ble gjort av 2000 russiske krigsfanger, og 3000 tvangsarbeidere fra andre okkuperte land i Europa. Av russerfangene døde 500 under byggingen.
Det var stasjonert mellom 5000 og 7000 tyske soldater, ingeniører og spesialarbeidre der, og bygda Bø ble forvandlet til en tysk festningsby, og alle innbyggerne ble i 1943 tvangsevakuert. Det stod tre store «Adolfkanoner» der, som hver hadde 22.5 meter lange kanonrør som var 40.6 centimeter i diameter. De veide hver 158 tonn, og hadde en rekkevidde op 50.6 kilometer. Kanonene kunne fyre av omtrent ett skudd i minuttet.
Med denne kanonstillingen og noen andre, kunne Hitler skyte hvor som helst over hele Lofoten, og med valget av stilling bekrefter han Engeløyas store strategiske verdi. Det ble aldri avfyrt annet en testskudd fra disse kanonene.
Bemanningen var 68 mann pr. kanon pr skift, med tre skift i døgnet. 20 av disse arbeidet i kanontårnet, resterende andre steder i bunkeren. Inne ved kanonfestet er den solide muren 3,5 m tykk og var fundamentert for å demme opp mot trykkbølgene. Sirkelen er 29 m i diameter, som gir et flateinnhold på 615 kvadratmeter.
Historien som går blant de som fortsatt husker tyskernes opphold i Steigen, er at da tyskerne hadde sitt første prøveskudd med kannon(ene), ble alle vinduer i kilometers omkrets knust.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar